2006-07-14-16 Trollspeilet

Tid for å forbedre ridningen- denne helgen dro Silje og jeg til
Trollspeilet utenfor Kongsvinger på rideweekend. Jeg red Viplan, en
rutinert russisk trakhener, en ganske liten og følsom, men snill hest.
Vi ankom på fredag, Norwegian var forsinket, leiebilen var forsinket, og
vips var klokka sju før vi var fremme på Eriksbråten- i nydelig
solskinn. Her var to andre ryttere fra Oslo som også var på helgekurs,
to flotte føll, ørten voksne hester og fire kattunger. Og et hyggelig
vertskap- som imponerende nok har besøkende hele sommeren, og allikevel
alltid har døra åpen til sin egen stue. Her er det lite jåleri, men til
gjengjeld veldig hyggelig! Soverommet vårt lå i uthuset, med gode senger
og sengetøy som har hengt ute i frisk luft var det ikke noe problem å få
sove! Skjønt jeg var veldig spent på ridningen dagen etter, alle de
andre tre har ridd fra de var barn, de to fra Oslo har hester på
halvfôr- og her kommer jeg med 2,5 år en dag i uka på rideskolen!
På Trollspeilet går det i et rolig tempo, det var deilig å slippe
vekkeklokke. Selv om jeg først våknet halv sju, fikk jeg faktisk sove
igjen helt til ti! Så ble det frokost, og etterhvert klargjøring til
første rideøkt. Jeg hentet Viplan, som av en eller annen grunn aldri var
langt unna når jeg skulle hente ham for å ri. Først begynte vi å skritte
litt, før Pelle tok en og en og forklarte hvordan man skulle sitte.
Stramme magen og dytte den bakover, sitte litt lengre frem i salen,
skuldrene bak om enn avslappet.. puste.. ikke stramme baken..IKKE vagge
frem og tilbake, sitte stille.. Etter et halvt sekund var jeg ute av
det, og den første timen klarte jeg sikkert maks en runde på banen
totalt med ok sits. Til tross for at nesten hele timen gikk i skritt.
Ble sittende å se mye på meg selv, mine hender som alltid faller ned og
hodet til hesten.
Time nummer to var med Hanne, og den var nesten verre! Nå skulle vi
trave også, og jeg fikk det ikke til uten å miste sitsen totalt, og
falle frem som før. Tok overgang på overgang, men det ble aldri noen
fres på det! De andre prøvde seg på en galopp eller to, men jeg holdt
meg til travoverganger - sannsynligvis med store rynker i panna!
Dagen etter ble det to rideøkter sammenslått til en. Fra første sekund
gikk det bedre- følte at jeg klarte å huske hvordan jeg skulle sitte,
med litt hjelp, og travet gikk mye bedre om jeg var i balanse i det jeg
startet å trave. Tok ørten overganger skritt-trav den første timen,
prøvde å tenke at jeg eide hele verden for å få den rette holdninga.
Blåste i at stigbøylene falt av hele tiden, konsentrerte meg mest om å
sitte riktig i ryggen og med god plassering i salen, samt albuene i rett
vinkel og innat kroppen. Det var mer enn nok på en gang- men det gikk
absolutt bedre. Siste timen kunne vi etterhvert få galoppere, og Silje
overtalte meg til å prøve. Jeg fattet, uten å lene meg frem, og jammen
satt jeg ikke i salen! Resten av timen ble det fatning, finne sitsen i
trav/skritt, og ny fatning.. Viplan elsket å galoppere, og endelig følte
jeg at den evinnelige galoppen satt sånn noenlunde! Så vi reiste hjem
med ønske om å komme tilbake, og ikke minst var vi høye på hest, som er
ganske vanlig for tiden. Ingen tvil om at Pelle og Hanne er dyktige
instruktører, der vi tidligere har fått høre "det bare er sånn" fikk vi
nå en grundig forklaring på hvorfor, og nå føles sitsen min hundre
ganger bedre. Jeg håper det varer!
Bilder fra helgen: http://carebears.mine.nu/gallery/v/2006/Trollspeilet/