29.-30.06- Snuten mot Beijing

Vi ble hentet og kjørt til jernbanestasjonen i Ulan Bator- vinket farvel til vår veldig hyggelige guide, og fant vår plass i 1. klasse-vognen denne gang. Nr 24 var virkelig et flott tog, kupeen var ren, sengene myke og alt virket bra fra første sekund. Vertinnene i vogna gjorde en knalljobb, i gobiørkenen kom det noen korte regnskyll, og da vasket de til og med vinduene etterpå. Vi fikk servert frokost i kupeen, og te med egen stor termos hele turen- vi fikk påfyll. Og det var deilig med et godt tog nå, netter på hard seng i ger samt at jeg var i dårlig form med forkjølelsen min, gjorde at vi fortjente det :)
Ut av Ulan Bator fikk vi se mange ger-er, vi klarte ikke helt å bli vant med at folk bor i telt midt i byene, og måtte trekke på smilebåndet hver gang. Det tok ikke lange tiden før landskapet ble tørrere, og utpå dagen kjørte vi inn i Gobiørkenen. Det er ikke mye av den som er helt tørr ørken, mye er nakent men begrodd. Stoppene i ørkenen tok litt på oss, tydelig med mye fattigdom, mye tigging, søppel i gatene. Små barn løper og selger vann, vi skulle gjerne kjøpt en flaske av hver av dem.. Landskapet er vakkert iallefall, det blir mye titting ut vinduet. Vi er i vogn med mange av nederlenderne fra Baikalsjøen, et norsk par, og noen fra Mongolia- og også noen bergensere (de går ikke under nordmenn :P ) så vi har et hyggelig følge. I rute er vi også, så på kvelden kjører vi over grensa til Kina. Grenseovergangene går greit, enkel passkontroll, skjema og sjekk av kupeen (første gang på turen de åpner luka i taket!) og så kjører vi inn til hjulskifte. Heldigvis kommer det et tog i sporet ved siden av oss også, så vi får se akkurat hva som skjer. Fascinerende. Etter det legger vi oss til å sove, og våkner i vakkert kinesisk landskap. De endeløse steppene er forbyttet med mye vegetasjon, og masse jordbruk. Hestene er byttet ut med noe som minner om esel, og alt er i det hele tatt helt forandret siden Mongolia. Begge to føler at Mongolia er et sted man MÅ tilbake til! Men Kina ser allerede spennende ut, virker som et land å like dette også.. Etter en stund får vi noen små glimt av muren oppe på noen fjell, og etterhvert får vi urestaurerte deler av den ganske nær. At dette skulle bli det mest fascinerende vi ser av muren gjettet vi ikke på! Men utrolig hvordan det er bygget, og man ser at det uten tvil må ha gått utallige liv tapt under byggingen.. Forventningsfulle går vi av toget på en av Beijings jernbanestasjoner. Men ingen møter oss! Vi leiter frem og tilbake, slår oss sammen med noen dansker og det norske paret, alle reiser med Penguin. Til slutt finner jeg ham- en sjåfør som kun snakker kinesisk, står utenfor stasjonen- med en plakat han forsøker å vise i lukene for å komme inn. Han gir meg telefonen sin- guiden er på tråden og forklarer at hun straks kommer, hun sitter fast i en trafikkork. Vi følger med sjåføren ut i folkehavet av kinesere, blir til og med tatt bilde av.. Dette skal bli spennende!