24.06.06 - Frotveit med Silje og Hanne Siv

Nesten en uke siden forrige ridning vil si abstinenser, så mandag måtte vi opp igjen. Denne gangen ble Hanne Siv også med. Og tredje hest ble Siremo- kaldblodstraver som bare har vært ridehest i 1,5 år etter travbanen. Silje ville gjerne prøve ham, jeg tok Emil, og Hanne Siv prøvde seg på Nils. Men moroa begynte da jeg, som kom først opp, skulle hente Nils og Emil på beitet. Jeg ble fortalt at de pleide bare ri Emil ned barbak i grime med Nils i leietau etter.. Ups.. knapt ridd barbak før jeg, en gang da jeg var 16 og det begynner dessverre bli en stund siden! Men jeg måtte jo prøve meg! Fikk manøvrert dem innat autovernet og satt meg på ryggen.. og det var helt herlig. Emil er så var på vekt og skjenkel! Sikker på at jeg sjelden har sett mer stolt ut på hesteryggen :) Så jeg svevde på den hele dagen, og siden Siremo kan bli sterk og ivrig, og Hanne Siv ikke er så kjent, red jeg først. Vi travet og galopperte i noen få oppoverbakker, men ellers skritt, tok Grindåsveien over Riple.. Vi forsøkte oss på trav nede på tusenmeteren, men der blir de så lett giret at alle tre slo over i galopp. Emil og Nils er jo enkle å stoppe, Silje og jeg har galoppert i full galopp der tidligere på de to, men Siremo ble stri, så vi tok dem bare rett ned i skritt. Så skrittet vi hjemover- Nils fikk etterhvert gå først, da tripper han ikke. Håper Hanne Siv fikk slappet av da. Hun kjenner ham jo ikke,egentlig luntetraver han slik bare fordi Emil skritter fortere enn ham, og han vil helst ikke ha en millimeter luke.. men når han går først er jo de andre hestene bak, som den uselvstendige hesten han er kunne han aldri løpt fra dem.. :) Neste gang regner jeg med vi går andre veien, da får vi tatt en tur på Lysløype-banen først, så vi slipper å komme dit med gjennomsvette hester. For det var varmt i dag, til tross for litt skydekke!
Etter turen ga vi mat og satte dem ut igjen på beite- nok en gang en liten barbaktur på Emil. Lyst til å prøve trav eller galopp barbak på ham, faktisk.. han går jo kort samlet galopp på banen den gutten! Flott hest :) Vi må nok ta en ny tur med gutta om ikke så lenge!

2006-07-14-16 Trollspeilet

Tid for å forbedre ridningen- denne helgen dro Silje og jeg til
Trollspeilet utenfor Kongsvinger på rideweekend. Jeg red Viplan, en
rutinert russisk trakhener, en ganske liten og følsom, men snill hest.
Vi ankom på fredag, Norwegian var forsinket, leiebilen var forsinket, og
vips var klokka sju før vi var fremme på Eriksbråten- i nydelig
solskinn. Her var to andre ryttere fra Oslo som også var på helgekurs,
to flotte føll, ørten voksne hester og fire kattunger. Og et hyggelig
vertskap- som imponerende nok har besøkende hele sommeren, og allikevel
alltid har døra åpen til sin egen stue. Her er det lite jåleri, men til
gjengjeld veldig hyggelig! Soverommet vårt lå i uthuset, med gode senger
og sengetøy som har hengt ute i frisk luft var det ikke noe problem å få
sove! Skjønt jeg var veldig spent på ridningen dagen etter, alle de
andre tre har ridd fra de var barn, de to fra Oslo har hester på
halvfôr- og her kommer jeg med 2,5 år en dag i uka på rideskolen!
På Trollspeilet går det i et rolig tempo, det var deilig å slippe
vekkeklokke. Selv om jeg først våknet halv sju, fikk jeg faktisk sove
igjen helt til ti! Så ble det frokost, og etterhvert klargjøring til
første rideøkt. Jeg hentet Viplan, som av en eller annen grunn aldri var
langt unna når jeg skulle hente ham for å ri. Først begynte vi å skritte
litt, før Pelle tok en og en og forklarte hvordan man skulle sitte.
Stramme magen og dytte den bakover, sitte litt lengre frem i salen,
skuldrene bak om enn avslappet.. puste.. ikke stramme baken..IKKE vagge
frem og tilbake, sitte stille.. Etter et halvt sekund var jeg ute av
det, og den første timen klarte jeg sikkert maks en runde på banen
totalt med ok sits. Til tross for at nesten hele timen gikk i skritt.
Ble sittende å se mye på meg selv, mine hender som alltid faller ned og
hodet til hesten.
Time nummer to var med Hanne, og den var nesten verre! Nå skulle vi
trave også, og jeg fikk det ikke til uten å miste sitsen totalt, og
falle frem som før. Tok overgang på overgang, men det ble aldri noen
fres på det! De andre prøvde seg på en galopp eller to, men jeg holdt
meg til travoverganger - sannsynligvis med store rynker i panna!
Dagen etter ble det to rideøkter sammenslått til en. Fra første sekund
gikk det bedre- følte at jeg klarte å huske hvordan jeg skulle sitte,
med litt hjelp, og travet gikk mye bedre om jeg var i balanse i det jeg
startet å trave. Tok ørten overganger skritt-trav den første timen,
prøvde å tenke at jeg eide hele verden for å få den rette holdninga.
Blåste i at stigbøylene falt av hele tiden, konsentrerte meg mest om å
sitte riktig i ryggen og med god plassering i salen, samt albuene i rett
vinkel og innat kroppen. Det var mer enn nok på en gang- men det gikk
absolutt bedre. Siste timen kunne vi etterhvert få galoppere, og Silje
overtalte meg til å prøve. Jeg fattet, uten å lene meg frem, og jammen
satt jeg ikke i salen! Resten av timen ble det fatning, finne sitsen i
trav/skritt, og ny fatning.. Viplan elsket å galoppere, og endelig følte
jeg at den evinnelige galoppen satt sånn noenlunde! Så vi reiste hjem
med ønske om å komme tilbake, og ikke minst var vi høye på hest, som er
ganske vanlig for tiden. Ingen tvil om at Pelle og Hanne er dyktige
instruktører, der vi tidligere har fått høre "det bare er sånn" fikk vi
nå en grundig forklaring på hvorfor, og nå føles sitsen min hundre
ganger bedre. Jeg håper det varer!
Bilder fra helgen: http://carebears.mine.nu/gallery/v/2006/Trollspeilet/

2006-07-08 Ridning Bontveit

Abstinensene sto selvfølgelig i taket, så Silje og jeg dro opp og red
Nils og Emil på Frotveit. Vi red alene der oppe for første gang, red
Grindåsveien over Riple til Gimmeland, Tusenmeteren og så inn til
ridebanen før vi avsluttet i lysløypa. Jeg red Emil, Silje Nils. Vi fikk
galoppert fra oss og kost oss til tross for gråvær- riktignok fikk vi
kun en regnskur da. Emil gikk skikkelig fint på bane (vi red sikkert
bare 10 min ca på banen) og han likte godt å galoppere også. Ingen
problemer og en veldig fin tur!

2006-07-01-05 Beijing

Hotellet vårt, Jiangua Hotel, er det beste hotellet jeg har vært på. Vi
fikk hver vår store seng, en enorm frokostbuffet med den beste frukten
noensinne, svømmebasseng og en vanvittig god service. Pluss at hotellet
lå sentralt, men vi ble ikke forstyrret av noe bråk i det hele tatt, og
hotellet hadde også en veldig vakker hage liggende innimellom bygningene.
Første kvelden så vi oss litt rundt, spiste andebryst, og la oss- klar
for sightseeing dagen etter. Da besøkte vi en cloisonne-fabrikk, den
kinesiske mur ved Bandaling, Ming-graven til den 13. keiseren, med et
underjordisk palass, og en akrobatikk-forestilling på kvelden. Muren var
ikke så spesiell, det var utrolig mange turister der samtidig med oss,
og det var så restaurert at vi følte ikke at vi gikk på Muren med stor
M. Glimtene av det urestaurerte fra toget var igrunn verdt mer for oss!
Guiden vår snakker suverent engelsk, og kan utrolig mye. Men varmen gjør
oss en liten tanke trøtte... Dagen etterpå var det Den Himmelske Freds
Plass, Den forbudte by, en silkefabrikk og perlefabrikk. Kjøpte
perlekjede med en enkelt stor perle :) Dagen etter der, dro Camilla og
jeg på egenhånd til Temple of Heaven- og deretter tok vi en tur med
rickshaw i et hutongområde. Så shoppet vi på perlemarkedet. På kvelden
tok vi igjen rickshaw, men langt mer behagelig i kveldstemperaturen-
herlig. Siste dagen var vi på et senter for etniske grupper i Kina,
Ethnic culture park, like ved Olympiastadion 08. Der fikk vi gå gjennom
alt fra Tibet til Indre Mongolia- og ikke minst, det var stille og rolig
her! Dessverre ekstrem varme.. Vi fikk shoppet litt mer på Silkemarkedet
ved hotellet, Camilla måtte få sine siste pruterunder, før vi pakket og
la oss. Så var det flyplass og farvel til Kina- kanskje det blir en ny
tur en gang i framtida? :)

29.-30.06- Snuten mot Beijing

Vi ble hentet og kjørt til jernbanestasjonen i Ulan Bator- vinket farvel til vår veldig hyggelige guide, og fant vår plass i 1. klasse-vognen denne gang. Nr 24 var virkelig et flott tog, kupeen var ren, sengene myke og alt virket bra fra første sekund. Vertinnene i vogna gjorde en knalljobb, i gobiørkenen kom det noen korte regnskyll, og da vasket de til og med vinduene etterpå. Vi fikk servert frokost i kupeen, og te med egen stor termos hele turen- vi fikk påfyll. Og det var deilig med et godt tog nå, netter på hard seng i ger samt at jeg var i dårlig form med forkjølelsen min, gjorde at vi fortjente det :)
Ut av Ulan Bator fikk vi se mange ger-er, vi klarte ikke helt å bli vant med at folk bor i telt midt i byene, og måtte trekke på smilebåndet hver gang. Det tok ikke lange tiden før landskapet ble tørrere, og utpå dagen kjørte vi inn i Gobiørkenen. Det er ikke mye av den som er helt tørr ørken, mye er nakent men begrodd. Stoppene i ørkenen tok litt på oss, tydelig med mye fattigdom, mye tigging, søppel i gatene. Små barn løper og selger vann, vi skulle gjerne kjøpt en flaske av hver av dem.. Landskapet er vakkert iallefall, det blir mye titting ut vinduet. Vi er i vogn med mange av nederlenderne fra Baikalsjøen, et norsk par, og noen fra Mongolia- og også noen bergensere (de går ikke under nordmenn :P ) så vi har et hyggelig følge. I rute er vi også, så på kvelden kjører vi over grensa til Kina. Grenseovergangene går greit, enkel passkontroll, skjema og sjekk av kupeen (første gang på turen de åpner luka i taket!) og så kjører vi inn til hjulskifte. Heldigvis kommer det et tog i sporet ved siden av oss også, så vi får se akkurat hva som skjer. Fascinerende. Etter det legger vi oss til å sove, og våkner i vakkert kinesisk landskap. De endeløse steppene er forbyttet med mye vegetasjon, og masse jordbruk. Hestene er byttet ut med noe som minner om esel, og alt er i det hele tatt helt forandret siden Mongolia. Begge to føler at Mongolia er et sted man MÅ tilbake til! Men Kina ser allerede spennende ut, virker som et land å like dette også.. Etter en stund får vi noen små glimt av muren oppe på noen fjell, og etterhvert får vi urestaurerte deler av den ganske nær. At dette skulle bli det mest fascinerende vi ser av muren gjettet vi ikke på! Men utrolig hvordan det er bygget, og man ser at det uten tvil må ha gått utallige liv tapt under byggingen.. Forventningsfulle går vi av toget på en av Beijings jernbanestasjoner. Men ingen møter oss! Vi leiter frem og tilbake, slår oss sammen med noen dansker og det norske paret, alle reiser med Penguin. Til slutt finner jeg ham- en sjåfør som kun snakker kinesisk, står utenfor stasjonen- med en plakat han forsøker å vise i lukene for å komme inn. Han gir meg telefonen sin- guiden er på tråden og forklarer at hun straks kommer, hun sitter fast i en trafikkork. Vi følger med sjåføren ut i folkehavet av kinesere, blir til og med tatt bilde av.. Dette skal bli spennende!

26.06-29.06- Mongolia (Intern)

26.06
Vi traff en guide, og et ungt par som også skulle rett i ger-camp i Terelj, før vi kjørte avgårde i en gammel minibuss. Veien var humpete, hui hvor det går, sang vi mens vi kjørte- av og til hoppet vi nesten opp i taket. Sjåføren tok slettes ikke særlig hensyn til dårlig vei, og det ble noen bråbremser også. Vi stoppet ved veien inn til stedet i Terelj, og gikk tre runder rundt en steinhaug mens vi kastet tre stein på haugen. Dette skulle bety god reise. Man kunne faktisk leie hest og ri tre runder også- rundt en liten steinhaug. Men jeg regnet med det skulle bli ridning litt seinere på dagen! Så kjøpte vi oss håndlagde tøfler- før vi fant veien til leiren vår. Det var helt herlig vær, varmt, skyfri himmel, og leiren vår var stille og rolig. Et nederlandsk pensjonistpar hadde vært der en natt før oss, og skulle bli to netter til. Teltet Camilla og jeg skulle dele hadde fire dekorerte senger, ovn i midten, en løsning med vask hvor man kunne helle på vann, et lite bord og noen krakker- veldig koselig. Vi gikk umiddelbart ut på tur, og stillheten var som i Norske fjell, helt herlig.. Dessverre var jeg forkjølet uten smak/luktesans, for Camilla sa at det luktet krydder av blomstene på bakken.. Vi bestilte ridetur til etter lunsj, gjett om abstinensene mine hadde meldt seg når jeg så mange flokker med hest! Lunsj, en rett med suppe og så noe innbakt biff-kjøtt, smakte- og vi ble sittende og prate før hestene kom til ridning. Camilla ble plassert på en snill brun hest, jeg på en liten lysebrun en, og datteren til hesteeierne på en litt større hvit. Salen var hjemmelagd, tøylene tau bundet i taugrime, riktignok med bitt. Og hesten var plaget litt av insekter.. men vi skrittet først avgårde opp på en ås der vi fikk litt utsikt. Veien ned syntes Camilla var kjempeskummel, men vi kom da ned til slutt! Så skulle jeg demonstrere lettridning for Camilla siden hun syntes travet humpet.. Det var ikke disse hestene vant med gitt! Derimot mente de at når rytteren står, fattes det galopp. Det var utrolig deilig å få noen fulle galopper over slettene, hesten elsket det, selv med en noget stor rytter i forhold til dens størrelse, og jeg likte det også, til tross for mangel på hjelm. Camilla tok noen meter i trav her og der, hesten var heldigvis ikke så full av flokkinstinkt at den fulgte etter min. I det herlige mongolske slettelandskapet har man jo så oversikt at å løpe er en fryd.. Grønne gresskledte runde åser, perfekte til å ri på, og rundt i horisonten kantete fjellformasjoner- nesten som en festning.. Vi ble helt forelsket i det mongolske landskapet! Pris på ridning? 30 kr timen :)
Etter ridningen tok vi oss en ISKALD dusj, skitne som vi følte oss etter togtur og hest, og så var det middag. God mat i følge de andre, jeg hadde ikke smakssansen i orden, men sulten var jeg jo! Når middagen var over satte vi oss ute med det unge nederlandske paret, og skravlet og drakk vodka og varm drikke til solen var gått ned, og det ble helt stjerneklart. Dessverre ble det ikke så stille som vi hadde ønsket- det bodde to mongolske familier som vakter i utkanten av leiren vår, og de hadde tydlelig fått for mye å drikke. Mannfolkene sloss, barna gråt og konene skjelte ut mennene- til den vesle dama som var manager i leiren kom og ordnet opp! Merkelig hvor mye makt hun hadde mot to store mannfolk :) Det roet seg, og etterhvert la vi oss til å sove i teltet etter en herlig dag.

27.06
Vi våknet til frokost, egg og ei pølse samt toast og syltetøy. Og te- som alltid. Etter frokost gikk vi ned på hjemmebesøk til en lokal families ger, sannsynligvis en ganske atypisk nomadefamilie siden de hadde kjøleskap og fryseboks i teltet- men veldig artig å se. Vi fikk smake saltet varm melk, hjemmelaget smør og en hjemmelaget yoghurt. Melka var god, yoghurten fikk guiden vår spise i stedet.. Vi ga noen gaver til barna før vi gikk og så på at hoppene ble melket. De melkes hver 2. time på dagtid, føllene bindes fast for å holde dem i området. De fleste hoppene var problemfrie å melke. Hestene var tynne etter vinter og følling, vinteren slapp ikke taket før mai mnd. Så gikk vi opp og spiste lunsj, før det ble nok en fin ridetur på oss. I dag ble det enda mer galopp, deilig! Vi gikk opp til et fint utsiktspunkt, der vi lot hestene gresse en stund. Etter ridningen dro vi til en demonstrasjon av de tre lekene- bueskyting, hesteløp og bryting. Hesteløpet ble i stedet oppvisning av kunster til hest, imponerende. Artig å se, men selvfølgelig veldig turistlaget da! Deretter så vi Turtle Rock, en stor stein som lignet en skilpadde, før vi kjørte tilbake til leiren. Det regnet på kvelden, så vi ble sittende inne i restauranten i stedet- sammen med to nederlandske par. Det ene paret var på siste del av 3 mnd backpacking- Camilla var ikke lite misunnelig! :)

28.07
Frokost med det pensjonerte nederlandske paret, før vi satte snuten mot Ulan Bator. Sjekket inn på Peace Bridge Hotel, besøkte så et kashmirutsalg der Camilla fikk shoppet, før vi besøkte Nasjonalmuseet. Et flott museum med mye å fortelle om Mongolias historie- også på engelsk. Så ble det en billig matbit på en cafe, før vi tuslet litt i Ulan Bator. Der fant vi Drop In- manicure, til ca 55 kr pr pers. Det måtte vi teste. Ingen av oss har hatt så fine negler før! Deretter besøkte vi en internetcafe en times tid, før vi dro til hotellet, taxi kostet ca 13 kr med takstameter, og dusjet (kald dusj IGJEN). Deretter så vi en forestilling med en kjent mongolsk folkesang/musikk-gruppe. De viste alt fra shamanistiske danser til "throat-singing" og spilte på mange ulike instrumenter. Flott forestilling vi anbefaler! Deretter gikk vi og fikk oss et kjempemåltid på en mongolsk grillrestaurant. Vi fråtset i mat, med vin til- og etterpå fant vi veien til den irske puben, der vi fikk oss sex on the beach-drinker og guinnes. Så kom vi oss tilbake på hotellet igjen, og tidlig morgen skulle vi hentes for siste etappe på togturen.

26-27.juni - Togreise mot Mongolia

Vi forsto raskt at vi hadde vært bortskjemte på tog 10. Tog 6 fra
Irkutsk til Ulan Bator ga oss ingen varm velkomst- i kupeen vår lå fire
mongolere og sov. Etter litt mas og hjelp fra en hyggelig engelsktalende
mongoler i nabokupeen, fikk de omsider lastet alt de hadde (esker med
div, bag-er, kofferter, to utstillingsdokker etc etc) ut, og kupeen fikk
en rask rengjøring før vi flyttet inn. Sengene var tusen ganger hardere
enn sist, vognen sikkert tjue år gammel, og det var kun oss og mongolere
der. Vertinnen (det er en vertinne i hver vogn) hadde det ene toalettet,
så alle vi andre delte på et. Et heller skittent et også, siden
vertinnen stort sett satt og snakket med de mongolske handelsfolkene på
toget. Samovaren som alltid skal ha kokende vann, ble tom eller hadde 40
graders varme, og rundt omkring var det heller møkkete. Men men, kun en
natt kan man da overleve! Vi tøffet langs baikalsjøen. Det lille stoppet
vi skulle ha på ti minutter ble på et halvannet minutts stopp, så
Camilla og jeg (og vognas vertinne) fikk oss en løpetur etter tog i
fart. Etter at vi forlot innsjøen og nærmet oss grenseovergangen, endret
landskapet seg. Bjørketrærne forsvant, og store åpne landskaper lå foran
oss. Grenseovergangen, som vi seinere fikk høre var kjapp, tok ca 6-7
timer, lengst tid på den russiske siden og litt kortere på den
mongolske. Alle mongolerne stresset veldig, og gjemte bort ørten
pappesker med varer, som kom raskt frem igjen i det vi passerte grensa.
På mongosk side var de nok ikke så strenge. Vår kupe kontrollerte de
knapt, vi fylte ut skjemaene og det var det. Boka mi sa at man kunne
risikere å måtte gi fra seg evt US dollar man ikke hadde tollerklæring
på, men ingen tok noen notis av det, de bare godkjente skjemaet. Deilig
at vi omsider var på vei, siden vi ble ganske trøtte- og ikke minst
hadde behov for toalettbesøk etter såpass mange timer med stengt do! Vi
våknet til utsikt over flotte ger-telt, flokker av hest, kyr og sau
løpende fritt uten gjerder, og vi følte med en gang at dette landet kom
til å knuse Russland i opplevelser :)

23.-25. juni - Irkutsk

Vi ankom Irkutsk tidlig morgen 23. juni, og traff transporten til
innkvarteringen problemfritt på stasjonen. Vi var spente, privat
innkvartering- hva slags standard blir det? Kan vi få oss en dusj? :) Vi
ble sluppet av ved leiligheten sammen med en ung student, som i følge
henne selv jobbet frivillig uten betaling for å få lære bedre engelsk..
Ble litt nervøse når hun måtte kaste steiner opp på vinduet for å få
kontakt med utleieren- men hun åpnet til slutt. Vi fikk et stort rom med
to senger i, rent og helt ok. Baderommet var flislagt med sprukne
fliser, halvveis ødelagt badekar og et bilspeil som speil- men det hadde
dusj med varmtvann og det var mer enn nok for oss :) Studenten tok oss
med på en rundtur i Irkutsk, før vi fikk oss en dusj. Brukte dagen på å
kikke i Irkutsk, en fin by tross alt, men ganske skittent og dårlig
vedlikehold rundt omkring. Vi så markedet, de tre kirkene, statue av
Lenin og masser av gamle trehus. Omsider fant vi en matbit, Camilla
trodde skinke og melon var forrett, så hun bestilte både det og pasta
carbonara. Det ble to hovedretter, pluss en dessert etterpå til oss
begge- Tiramisu. Jeg spiste andrebryst med skogsbær til, fantastisk
godt.. Deilig å kunne spise på en dyr og fin restaurant uten å betale
skjorta! På kvelden gikk vi langs elva, sammen med ørten russiske par,
til vi fant et sted med øl og grillspyd. Det lå flott til, og der koste
vi oss til det ble tid for å dra hjem. Måtte jo dra hjem tidlig, siden
vi ikke hadde nøkkel kunne vi ikke satse på noe annet enn at husverten
var våken.. det var hun nok, for selv om frokosten var bestilt så seint
som ti var det vi som måtte vekke henne. Vi ble hentet til
sightseeing-tur til Baikalsjøen, den nærliggende landsbyen Listvjanka og
et trehus-museum. Det var 30 grader og supervarmt i Irkutsk, så vi
kledde på oss shorts og singlet. Men med en gang vi kom til Baikalsjøen
var det skikkelig kaldt, vannet holdt ikke mer enn 5-6 grader og gjorde
nok området rundt heller kjølig.. En flott innsjø så det ut til å være,
utrolig klart vann! Kikket litt i turistbodene før vi dro til
Listvjankas kirke. Dessverre en turistkirke uten like, de hadde til og
med butikk inne i selve kirken, med salg av russisk-ortodokse ikoner og
bøker. Vi kom oss unna, stoppet på en turist-shop der vi kunne se Shaman
Rock, steinen som skiller Baikalsjøen fra Angara-floden. Camilla fikk
brukt masse dollar når hun handlet smykker :) Trehus-museet lå på veien
tilbake, der kom heldigvis varmen vi var vant med fra Irkutsk, så det
var deilig å få tusle og kikke på gamle hus. Mange likheter med norske
12-1300-talls trehus, men i Sibir hadde de slike på 18-1900-tallet..
Deretter bar det til Irkutsk igjen, vi la oss ganske tidlig siden toget
gikk kl 06. Nok en gang måtte vi vekke huseieren for frokost på
morgenen, før vi ble hentet av transporten til stasjonen. Alt i alt et
fint opphold i Irkutsk. Men russlands innbyggere er noe spesielle,
snakker ofte ikke et kvekk engelsk, later som de ikke ser deg om du vil
be om hjelp, og klesstilen deres er også til tider underholdende :)

19.-23.06.06- togreise Moskva-Irkutsk

Togrytmen satt ganske snart i kroppen, og vi fant raskt ut hva folk gjør på slik en lang reise: Spiser, sover, spiser og sover- og slapper av. Kobler ut, ser ut vinduet.. sjelden har vi hatt tid til å gjøre ingen verdens ting, men på toget gjorde vi nettopp det. Med unntak av manglende dusj, var derfor fire døgn på tog helt ok :) På onsdag tok jeg squashballen min som propp i vasken på toalettet, og vasket håret.. det føltes herlig.
Stasjoner er dagens høydepunkt, men det er ikke veldig mange av dem. Stopper ca hver 4-5. time gjennom døgnet, 10-20 minutter som oftest. Toget får vannpåfyll og kjapt vedlikehold, mens de reisende shopper blant utvalget på stasjonene. Store vogner med alt fra plast-leker til barn, russisk vodka og varme måltider, står klare når vi tøffer inn til perrongen. Vi hadde med oss Toro rett i koppen-suppe og pasta just add water, men litt brød, godteri og noe å drikke gjorde alltid godt. Ofte fristet isen oss, siden Sibir var heller varmt.. Prisnivået var helt ok, faktisk ganske billig, og vi var glad til. Det vi hadde hørt om dollarbruk stemte nemlig dårlig, vi måtte ha rubler- og vi hadde bare ca 650 norske kr vekslet til rubler. Totalt. Så det ble bare et luksusmåltid i bistroen (dvs med vin), ellers holdt vi oss til rimelig mat og drikke :)
Camilla fikk opplæring i både sjakk og poker, men ellers var denne togturen egentlig mindre sosial enn vi hadde forventet på forhånd. Det virket som de fleste i vår vogn aller helst satt i kupeen med døren igjen. Bistroen var aldri særlig godt besøkt, så det var få å treffe der. Men tiden gikk nå fort allikevel, og vi tøffet inn til Irkutsk fredag morgen :)

19.06.06 - Avreise Bergen-CPH-Moskva, togavgang

En taxi hentet meg grytidlig, og flyet til Kastrup tok av kl 06. Fikk uventet mat på flyet, traff Camilla på Kastrup, og hun fikk seg en god frokost :) Vi ble tilbudt 400 euro hver om vi tok et seinere fly, fristet litt, men da hadde vi hatt vel knapp tid til å rekke toget i Moskva. Flyet vi tok var selvsagt en time forsinket, og kø for kontroll inn til Russland tok nesten to timer, så vi var glade da vi endelig satt i bil på vei til togstasjonen! Sjåføren snakket ikke et kvekk engelsk, men en mann fra Intourist møtte oss på togstasjonen, og forklarte oss det meste. Inkl at det var fire stopp med metro til sentrum... etter en lang jakt på et sted å veksle penger (russerne var ikke så veldig serviceinnstilte) kom vi oss inn og fikk se den røde plass, med den eventyraktige katedralen, og gikk litt i området rundt. Fikk oss også en matbit, grillspyd, deilig. Herlig vær! Vi fant veien tilbake med metro, og sjekket inn på tog 10 "The Baikal". En firemannskupe for oss selv, et under at det kan bo fire i en, og toget virket egentlig helt ok. Myke madrasser, rent og pent, bare toalettet var litt på kanten.. (men senere lærte vi at dette var et flott tog!) Toget gikk kl 23.20 presis og vi sovnet nok ganske så kort tid etter :)