Torpa og jeg

Det er noe med det å kombinere engelsk og western som ikke er helt lett.
Akkurat nå. Vanligvis, når jeg rir engelsk, er jeg på forskudd. Ser hvor
de andre i banen er, klarer å holde rideveiene mine der jeg ønsker det,
uten nevneverdige problemer. Om hesten prøver seg på noe, er jeg ofte i
forkant, og slipper noe særlig krøll.. I western føler jeg at jeg kan få
hesten til å lyde meg godt i skritt. Men med en gang vi setter opp i
trav, prøver Torpa meg alltid ut. Og hun får ALLTID ridd sitt økede
hode-i-været-trav noen meter, før min reaksjon har gått gjennom hjernen
og faktisk fått meg til å reagere på rette måte i forhold til
westernstilen. Så får jeg det fine lunte-travet jeg skal ha, og har
laaaaaaange tøyler, og vips er en annen hest innen hennes synsvidde, hun
øker bang, og der er jeg i rumpa på den før jeg får reagert. På en
engelskridd hest hadde jeg vært på volte for lengst, men her er jeg på
etterskudd og reagerer for seint. Argh. Håper de rette reaksjonene snart
klarer å innarbeide seg, så de ikke må prosesseres gjennom hjernen hver
eneste gang. Resultatet er jo at Torpa blir sjef. Så tar jeg henne ned i
skritt da, for å "starte på scratch" for den timen. Men da lyder hun jo
fint! Hehe- hun er jo søt. Bare et par ting vi ikke er helt enige om
ennå :o)